mandag 8. februar 2016

Om å åpne seg

I
Et øyeblikk fra ungdomsskolen har festet seg bedre enn alle de andre: Jeg henger i ribbeveggen. Det er sirkeltrening, for det er sånn gym er: endeløse timer med sirkeltrening som ikke gjør deg sterkere. Jeg henger i ribbeveggen, og han med halvlangt litt krøllete hår går opp og ned på en slik lav benk bare skoler har. Det er første gangen jeg virkelig gjør en innsats i gymmen, og det er første gang jeg blir litt ekstra klam i hendene på grunn av en gutt.

II
Jeg var ute dagen før. En sånn legendarisk kveld som vi fortsatt snakker om. En sånn kveld som varte helt til morgenen. Bortsett fra for meg. Jeg fikk en melding med han jeg aller helst ville ha melding av. "Bli med å jogge rundt Svartediket i morgen?" stod det der. Og da ble det sånn. Det var første gangen jeg løp med noen som hadde 11 km/t som definisjon på rolig tempo. Jeg er usikker på om jeg hang på i fem hundre meter, men jeg husker det likevel som en av de fineste joggeturene i mitt liv.

III
Senere løp vi sammen. Jeg sa: "Men jeg er så treig", og han sa: "Så treig er du faktisk ikke". Og så løp han to steg foran, og jeg løp to steg bak, og var alltid mest sliten etter disse turene.

IV
Nå løper jeg alene når jeg løper. Nå banker hjertet hardest når det banker i takt med beina. Nå banker beina i underlaget for alle gangene flytoget tok han med seg vekk fra meg, nå banker beina for alle øyeblikkene jeg vil ta tilbake. Nå banker beina spikrene i kista, og jeg løper for å komme forbi meg selv.

4 kommentarer:

  1. Shit man. Du skriver nydelig og så veldig trist. Løpet du fortsatt rundt Svartediket? Der likte jeg meg også godt da jeg bodde i Bergen.

    Jeg håper det går bra med deg, og at du finner glede i både løpingen og livet for øvrig, for det fortjener du.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har egentlig veldig mange forskjellige steder jeg liker å løpe, men Svartediket er definitivt en favoritt. Liker meg aller best der om sommeren og tidlig høst, når solen når dit.

      Takk, jeg finner litt glede overalt, og det går stort sett veldig fint. Jeg har inntrykk av at du finner mye glede uansett hvor du er, og håper det er sant.

      Slett
  2. Jeg er så glad for at du har begynt å blogge igjen <3

    SvarSlett