søndag 28. februar 2016

Om februar

Februar var først og fremst den måneden da han jeg var glad i forlot landet, og jeg måtte lære meg å ikke ha han i nærheten på ordentlig. Det var den måneden da jeg virkelig kjente på det å stå alene, og det å ikke ha planer. Det var også den måneden jeg la planer, jeg huket tak i folk og sa "nå er det på tide med kaffe". Jeg er redd for å være alene på ordentlig, å være alene også de dagene jeg ikke ønsker å være det.

Det var også den måneden jeg meldte meg på konkurransen om å løpe/gå/gå på ski 21 km i uka frem til Bergen City Marathon. Jeg løper fortsatt ikke særlig mye, men jeg går en del.

Jeg begynte februar med ny hjertesorg og en kropp som var tett. Første jogg kom ganske sent.

9.
Det sitter alltid langt inne å løpe etter at jeg ikke har løpt. Da går det ofte overraskende lett når jeg først står på mølla. 2 km oppvarming i rolig tempo. Så løp jeg pyramide-intervaller. 1 min - 2 min - 3 min - 4 min - 3 min - 2 min - 1 min. Husker ikke hvor lange pausene var, men vet at tempoet ikke var i taket. Brukte en kilometer på å trappe ned, og logget totalt 7,5 km.

12.
Jeg var på jobbreise og pottsur. Hele kroppen var så fylt opp med gøgg at alternativene før middag var å sove i noen timer, å legge seg ned på badet og grine eller å oppsøke treningsrommet. Jeg gjorde det siste, og det er en seier i seg selv. Jeg likte ikke mølla, og hele rommet var varmt og luktet klor. Var likevel stolt over at jeg orket, at jeg i det hele tatt var der. Smilte kanskje litt for meg selv. Så kom en annen dame, og løp lett på mølla ved siden av meg. Hun løp kontinuerlig det jeg løp intervaller. Ble egentlig sur, sa det var greit etter 3 km. Etterpå dusjet jeg og smilte resten av kvelden.

20.
Husker ikke denne økta. Ser at det er noe intervall-aktig og at jeg var fornøyd og at jeg har kommentert "Lørdag." 8 km.

21.
Prøvde meg igjen i stafett-etappen jeg skal løpe. Igjen begynte det å hagle noe vanvittig nesten med en gang jeg hadde kommet meg ut. Jeg hadde nye joggesko og konsentrerte meg om å holde passe lav fart frem til jeg kom bort til der etappen faktisk starter. Når jeg kom til høyeste punkt snudd jeg mot byen, da vant haglet, og jeg tok bussen hjem. 3,5 km.

24.
Jeg prøvde meg på motbakker på mølla. Det viste seg at når jeg valgte intervall-funksjonen så fikk ikke jeg høyere stigning enn 6 prosent. Det passet meg egentlig helt ok. Kjente melkesyra egentlig allerede under oppvarmingen. Måtte gå av mølla og tøye. 4 km.

27.
Jeg har brukt sliten-emoticonet og har bare kommentert "melkesyre-dagen". Beina er skikkelig tunge og slitne og vil ikke være med på noe. Jeg løp rundt store Lungegårdsvann med omveien opp til Haukeland. Tok etterpå omveien til polet, kjøpte vin og tok bussen hjem. 5 km.

Totalt: 31 km
Februar 2015: 0 km.
Februar 2014: 60,1 km.

2 kommentarer:

  1. Du er flink som holder det gående og får utløp for overkuddsenergi og tvinger bort makteløsheten! Beste måten å rense ut gøggen på. Aktiv venting på at "This too shall pass", vanskelige greier.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Bettina. Jeg er egentlig ikke så flink til å se helheten sånn i det daglige, så jeg kan lett glemme at en dårlig dag på jobb og en dårlig løpeøkt og dårlig søvn og trist hjerte henger sammen. Jeg tror egentlig jeg bare prøver å gjøre noe, og at det jeg kanskje føler det er verdt å legge energien min i er nettopp løpingen. Men så er det ikke alltid det er så mye energi å legge i noe som helst. Vet ikke.

      Slett