tirsdag 23. februar 2016

Om hodet

På jobb i dag visualiserte jeg meg selv sitte i Vikinghallen og høre om intervalltrening, i joggeskoene, i løpetightsen, i devold-ulla, med den rakse jakka, med vottene i fanget. Og jeg så for meg å ligge bakerst i et felt som løp intervaller opp til fjellveien, og jeg skulle ta i akkurat sånn passe, og så skulle jeg lære mye; litt om intervalltrening, og mer om meg selv.

Bergen City Marathon er akkurat passe flinke til å arrangere slike løpeøkter. Dvs at de er veldig flinke, men at det akkurat så sjelden at jeg kommer på å vurdere det og prioritere det.Og akkurat så sjelden at jeg tenker at det er helt greit å komme alene, siden ingen husker hvem som var der sist og ingen egentlig bryr seg.

Men det skjedde jo ikke. Å jobbe betyr for meg å sitte åtte timer foran en pc og det betyr litt for ofte at når jeg kommer hjem så slukker jeg alt lyset og legger meg i senga og stirrer i taket og prøver å finne ut hva jeg skal gjøre for å slippe hodepinen.

Det er rart med sånne dager da det tar noen timer å bare finne igjen seg selv.

På sånne dager er det ikke så lett å finne tid til så mye annet. Midt i føles det som en kamp som vil ta knekken på meg. Etterpå føles det som en svakhet, som om at det ikke var noe egentlig, at det bare er jeg som ikke takler det som livet kaster mot meg.

I stedet for å løpe så vasket jeg håret grundig.

Det kommer nye dager.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar