fredag 19. februar 2016

Om uka, på en fredag

Denne uka har jeg gjort litt av det som gjør at jeg vokser.

Det er ikke alltid slik at det er så veldig lett, men det er heldigvis av og til slik at det kan være veldig rewarding å gjøre det likevel. Ikke alltid fordi noe konkret blir bedre, men fordi jeg kjenner at det jeg har inne i meg vokser. Det er viktig.

Mandag tok jeg min første alvorlige jobbsamtale, av den typen "det du gjorde var ikke greit". Det var tøft, jeg fikk unnskyldning av typen "beklager at du føler det sånn". Det var kanskje ikke umiddelbart verdt det, men jeg putter det på "tøffere enn du tror"-kontoen min.

Tirsdag gikk jeg på ellipsa helt frivillig, for å minne meg selv på hvor mye verre ting kunne ha vært.

Torsdag så jeg en kjekk mann rett i øynene når jeg forklarte hvordan overgangen fra kvadratmeter til kvadratkilometer er. Senere lo jeg av vitsene hans.

Fredag - det er i dag det. Da sa en kollega av meg: du skal vel løpe i helga, du. Og det skal jeg. Jeg har tenkt til å løpe nå snart, nesten med en gang. Kanskje ikke så langt, men kanskje akkurat passe. For plutselig er jeg hun som løper, selv om jeg ikke løper så mye, og ikke så langt, og ikke så raskt, men jeg er i hvert fall hun som gjør det. Det er ikke så verst bare det.

Hele uka har jeg øvd på å være positiv, jeg har øvd på å skryte av andre, jeg har øvd på å være sterk nok i meg selv og stole på mine meninger. 


2 kommentarer:

  1. Løping er bra uansett lengde/fart. Bevege kroppen er bra :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig. Det er ganske mye mestringsfølelse bare i det å gjøre det, også.

      Slett