torsdag 10. mars 2016

Om å være på feil sted til feil tid

Det var aldri noen som sa at det var en god idé av meg å flytte tilbake til Bergen. Det var heller ikke noen som sa at det var en dårlig idé å flytte fra byen.

I fjor på denne tiden hadde jeg sagt opp leiligheten jeg bodde i. 8. mars i fjor feiret jeg kvinnedagen med champagne fordi jeg trodde jeg skulle få flytte til Bergen uten å finne ny jobb.

Det ble ikke sånn.

Jeg tror ikke jeg klarer å fortelle om hvor vonde månedene mine i Oslo føltes for meg. Om hvor stor lengselen til Bergen ble. Noen tror det sier noe om hvor glad jeg var i kjæresten min at jeg flyttet tilbake. Det at jeg reiste fra han i utgangspunktet sier mye mer. Jeg trodde at vi var sterkere enn alt.

Nå er det ikke oss to lenger, og han er ikke i byen. Det er akkurat som at vi har bestemt oss for at this town aint big enough for both of us. Og jeg tror begge nå vet hvordan Bergen bare er en kulisse-by der vi spilte vår historie. Nå når han er borte så vet ikke jeg hva jeg vil lenger.

De spør meg på jobb hvorfor jeg ikke reiser hjem i helgene. Mest av alt fordi fjoråret gjorde at jeg hatet å reise. Litt fordi jeg finner ro i min egen stillhet. En del fordi jeg ikke vet hva jeg skal der heller.

Jeg har sagt til han at jeg kanskje ikke er her når han er tilbake, men vet selv at det ikke er sant. Jeg gikk all in når jeg sluttet i den forrige jobben min, og jeg har ikke råd til å være hun som ofrer alt hele tiden.

Jeg lengter meg syk når jeg tenker tilbake på 2014, og det er rart. Jeg har alltid vært hun som lengter til fremtiden. Nå vet jeg ikke hva jeg vil lenger.

6 kommentarer:

  1. Jeg er så glad for at jeg har oppdaget bloggen din. Sannsynligvis har vi to ulike historier og sorger, men du beskriver skremmende godt hvordan jeg til tider (ofte) føler meg. Du skriver fantastisk. Heldiggris

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jeg også glad for! Har du en blogg? Jeg blir så nysgjerrig, skjønner du. (Ps. Tusen takk!)

      Slett
    2. Jeg har ikke blogg. Ikke enda, værtfall. Nå jogger jeg, ser dokumentarer som gjør mine problemer bitte bitte små, hører podcast på vei til jobb så jeg møter opp med et smil.. og hører Harry Potter lest av Stephen Fry under dyna så jeg unngår vonde tanker før jeg sovner. Kjærlighetssorg krever så utrolig mye viljestyrke. Viljestyrke, og et ustanselig håp om at alt blir bedre om fire måneder eller åtte måneder eller over et år eller mer - eller mindre.

      Så er det veldig inspirerende å lese blogger om de små og store tingene i livet. Som din!
      Blir nysgjerrig på hva du jobber med?

      Slett
    3. Min kjærlighetssorg begynte med flere måneder fornektelse. Egentlig er jeg litt der fortsatt, tror jeg. At det egentlig hadde vært helt greit om vi ombestemte oss og ble vi igjen. Helt rasjonelt vet jeg at det sikkert ikke kommer til å skje, men når jeg tenker på det blir jeg ofte altfor trist.

      Mitt beste triks er å gjøre ting som gjør meg glad, men jeg er ikke alltid så flink til å finne ut hva det er, og ofte er det ganske udefinerte greier. Jeg liker veldig godt triksene dine. Kjærlighet handler jo egentlig om tro og håp, og det gjør det å komme ut av den også. Det kommer til å gå bedre etterhvert, men troen kan sitte litt i, altså.

      Jeg tror ikke jeg skal si så mye om det jeg jobber med, siden jeg føler jeg ikke kan skrive så mye om det senere, da. Det er liksom ikke så kult å skrive om drittuka på jobb om det er identifiserbart for andre som jobber der. Det jeg kan si er at jeg er utdannet innenfor et annet felt, sånn at jeg føler meg veldig overkvalifisert og veldig underkvalifisert samtidig. Ofte treffer det blink også, at jeg har et annet perspektiv enn andre.

      Slett
  2. Ja, som h*n over meg skriver, vi har ulike historier, men likevel skildrer du godt følelser jeg har hatt selv. Lengsel, og dette med byer da. Jeg er oppvokst i Bergen, men har bodd 7 år borte. Flyttet tilbake hit da jeg fikk den jobben jeg har nå, for 2,5 år siden. Og nå lengter jeg til, jeg vet ikke hva... Så fint du skriver, fra nå av er jeg fast leser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Samme følelser, ulike historier er den nye "same shit, different wrapping" tror jeg. Jeg har bodd i Bergen ca like lenge som du var borte, men flyttet bort før jeg kom tilbake. Vi burde finne ut hva vi lengter etter, har på følelsen at det hadde gjort det meste lettere.

      Slett