lørdag 23. april 2016

Ekte løpeblogger

Jeg har en hemmelighet. Fine hemmeligheter kan man ha for seg selv, dumme hemmeligheter må man dele. Jeg er ganske god på å dele alle hemmeligheter, men denne vil jeg i første omgang kun dele med dere.

Jeg har jo lyst til å være en som blogger om joggesko. Og om motbakker. Og om svette i nakken. Og om å ikke alltid vaske håret. Og om intervaller som ikke går helt sånn som planlagt. Og om målene jeg har lyst til å nå.

Det egentlige målet med å si ja til å løpe stafett var å finne igjen gleden i å trene seg opp til å ta på seg startnummeret på magen.

Så jeg har gjort det.

Jeg har endelig meldt meg på det som skal bli mitt femte fullførte halvmaraton. Det skjer i september.

Mål:
Det enkle: Fullføre.
Det verre: Fullføre på under 2 timer og 20 minutter (da blir det pers)

Jeg har løpt her før, og det ble mitt dårligste halvmaraton noen sinne, på 2 timer og 35 minutter, og en pottsur T som hadde løpt altfor mye på forhånd.

Mitt ultimate drømmemål i løpet av livet er å løpe et halvmaraton på under 2 timer. Da skal jeg aldri igjen si "jeg liker å løpe, men jeg er ikke særlig rask da". Det skal jeg klare før jeg bikker 30.

12 kommentarer:

  1. JA!!! Jeg har troa. Stiller med heiarop hvis det er nødvendig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Heiarop er alltid nødvendig, spesielt en gang i juni når jeg prøver å begrunne hvorfor jeg bare har løpt 10 km på en uke.

      Slett
  2. Det er ikke så lenge siden jeg sjekka om du hadde laget deg blogg igjen, sånn jeg egentlig alltid har gjort siden du slutta. Litt lenge siden er det jo, for jeg oppdaga jo først nå at du faktisk var tilbake, men herregud så glad jeg ble. Før blogga jeg på heirandom, og noen ganger var du innom. Det var alltid så fint.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vanvittig fint! Jeg husker godt heirandom, men jeg har ikke sett den nye bloggen din før nå. Ser jeg har gått glipp av mye, og jeg gleder meg til å følge med.

      Slett
  3. Så kult! Og veldig bra du har fått tilbake gleden med løpinga :) Jeg er i tankeboksen angående 10km start. To problemer: et kne som ikke er helt bra og usikkerhet om jeg har lyst til å trene spesifikt inn mot et løp akkurat nå. Vi får se!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg er fortsatt veldig usikker på om jeg er klar for å legge ned innsatsen som kreves, men jeg vet at om jeg ikke har et løp å trene mot, så skal det veldig mye til at jeg legger inn mer innsats enn det som er "komfortabelt", og det er vel nettopp komfortsona jeg vil litt ut av. Så er det ikke SÅ farlig om jeg finner ut etterhvert at jeg ikke vil likevel, eller om jeg ikke når noen av målene mine.

      Slett
  4. Jeg heier på deg! Hvor lenge er det til du blir 30? Jeg fyller i år, og har aldri stilt i halvmaraton (hvis man ikke teller Birken). Men jeg har løpt 10 km og (hel)maraton.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg har tre år på meg før jeg fyller 30, men det føles like rundt hjørnet likevel. Jeg har hverken løpt 10 km eller maraton, og synes begge deler høres skikkelig skremmende og kult ut. Hva liker du best?

      Slett
    2. Tre år går fort, jeg har fortsatt ikke skjønt at jeg ikke er 26 lenger. Men på treningsfronten er det mye man kan gjøre på 3 år. 10 km er definitivt å foretrekke framfor maraton, synes jeg. Maratonløping krever så mye mer mengdetrening (og det er jeg ikke tid til).

      Slett
    3. Haha, jeg tror egentlig jeg sluttet å registrere at jeg ble eldre da jeg ble 17 eller noe sånt, så jeg tviler ikke på at de neste tre årene kommer til å gå fort. Heldigvis går det an å dele det opp i uker og dager, og da er det egentlig ganske mye tid som skal fylles før den tid.

      Halvmaraton er en fin mellomting synes jeg. Det er en overkommelig distanse som stort sett alle som vil kan klare å løpe, samtidig som en kanskje utfordrer seg selv mer på distanse enn på fart (det gjelder i hvert fall for meg foreløpig.)

      Slett