onsdag 6. april 2016

Jeg mot meg

Jeg gråter av og til veldig lett. Det vil si at jeg kan gråte av de retoriske spørsmålene til Carrie på slutten av sex og singelliv-episodene. Det skal altså ikke så mye til. Men når jeg gråter da, så handler det mest om at jeg synes så veldig synd på meg selv, av en eller annen grunn.

I dag knakk jeg helt sammen i gråt. Helt på ekte og rett fra hjertet. Ikke fordi jeg syntes synd på meg selv, og ikke fordi det var noe inne i meg som kanskje hadde godt av å komme ut. Jeg gråt fordi det jeg så gjorde inntrykk, fordi spontanreaksjonen min var å gråte. Fordi det av og til blir for nært og for ekte.

Jeg gråt av episode to av Jeg mot meg. Og jeg håper at alle som noensinne skal forholde seg til mennesker ser denne.

4 kommentarer:

  1. Takk, jeg trenger noe å gråte av. Da skal jeg begynne å se "Jeg mot Meg" og gråte litt jeg også. Det er godt å gråte og få ut litt av det som ligger inni der, uansett om man vet hva det er eller ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ble det gråting?

      Jeg har sett alle episodene nå. Shit.

      Slett
  2. Jeg gråt også. Modige mennesker og viktig serie!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er det ærligste og mest nyanserte jeg har sett om psykiske plager. Har tenkt mye på hvor skummelt det må være å blottlegge seg slik, og er så takknemlig for at noen har gjort det.

      Slett