torsdag 28. april 2016

Nervøsiteten før et løp

Det er nesten tre år siden sist jeg stod på startstreken med et nummer på magen. En av de tingene jeg har fortrengt best er den overveldende nervøsiteten i dagene før. Hvordan det føles helt umulig å avgjøre om en skal ta en kort eller lang løpetur, eller om det er best å hvile en dag til. Den ene delen som ønsker å gjøre skippertak og løpe de villeste intervallene, og den andre delen som sier at det er best å ligge helt, helt i ro. Og hjernen som maser om at noe midt i mellom sikkert er best.

Det er den litt vonde foten når du endelig bestemmer deg for å jogge rolig en kort tur. Den som går over med en gang du har tatt av joggeskoene, og blir erstattet med en gryende forkjølelse når du kommer ut av dusjen.

Det er overveldende i seg selv, og jeg har kjent på den i noen dager allerede. I dag slo den andre delen meg, den voldsomme irrasjonelle og delvis grusomme nervøsiteten. Den som minner meg på hvor sint jeg har vært. Hvor mye av løpsidentiteten min jeg har knyttet opp til han jeg var glad i. Fordi han spiste pasta med meg på balkongen og snakket om hvordan jeg skulle legge opp løpet. Fordi han ble minst like skuffet, og minst like stolt, som meg selv. Fordi han plukket meg opp og satt med meg på legevakten når foten sviktet. Fordi han gikk de korte turene med meg, når jeg gikk på krykker og temperaturen rundet tjuefem. Det var han som heiet på meg, som trodde på meg og som støttet meg. Han som hentet meg etter løpet litt ute i gokk, og han som ikke ble sur når jeg ringte han etter Oslo Maraton, når han satt med ladd gevær og ventet på hjort.

Jeg trodde ikke jeg skulle få denne reaksjonen midt oppi all den andre nervøsiteten. Den overveldende likegyldigheten til de to kilometerene jeg skal løpe. Blandet sammen med det ønsket jeg kanskje har kjent på om å vise meg selv at jeg kan være enda bedre alene. At det hadde passet fint nå, å slå alle rekorder.

11 minutter, sier jeg når de spør hvor lang tid jeg forventer å bruke på en god dag. Sier ikke at jeg allerede har klart det på 10.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar