søndag 10. april 2016

Sår

Plutselig satt jeg på en stein i skogen et kvarter hjemmefra. Et halvt minutt tidligere falt jeg, med hele kroppen. Og så satt jeg der, med noen skrubbsår på beina, og med tårene i halsen. Ikke så mye fordi det gjorde vondt, mest fordi alt plutselig gjorde veldig vondt. Jeg tenkte på den gangen jeg tråkket over, da jeg ringte han, da jeg gråt hikstende og han kom. Han kom med en gang. I dag var jeg bare alene. Satt meg bare på en stein. Det trillet kanskje noen tårer, og jeg var uendelig glad for at jeg hadde valgt den ene stien ingen andre hadde valgt i dag.

Det gikk over før jeg kom hjem. I dusjen svidde bare de nye skrubbsårene mine.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar