søndag 3. april 2016

Søndag

Det er søndag og om en time ligger jeg i sengen min og prøver å finne tankene jeg sovner av. Det er den siste timen av det som er helg, og den timen i uka det er størst sannsynlighet for at jeg begynner å gråte under en rulletekst. Eller helt av meg selv.

Jeg har en sånn klump i magen.

Den forsvinner stort sett etter at jeg har sovet. Men den dukker alltid opp, hver søndag kveld. Gjør meg melankolsk, trist, lykkelig og livredd. Floker alle følelser sammen inne i meg og får meg til å fortvile og gråte og bli redd for fremtiden.

Jeg vet aldri om fremtiden er det som skjer i morgen, at jeg skal på jobb og at helgen er over, eller om fremtiden er det store skumle, det jeg ikke vet noe om, og der drømmene mine ligger og svever. På søndager så skremmer det meg uansett. At det er helgene jeg lengter etter, og så går de så fort.

Denne helga har jeg drukket vin. Fredag sammen med litteraturvitere som snakket om Shakespeare og utroskap og om livet. Lørdag gikk jeg gjennom Bergen med en polpose med to flasker italiensk vin. Jeg følte meg 24, og det er en bra alder. Drakk en halv flaske selv og satt i en krok og følte meg utilstrekkelig. Følte meg utrent i sosiale situasjoner, og hun som sa "unnskyld kan jeg komme forbi, jeg må hilse på noen" uten å hilse på meg, fikk meg til å forsvinne. Det tok en time fra jeg hadde lyst til å gå til vi gikk ut døren. En time til før jeg forsvant under dyna. Det tar tid å gå innom alle nattmatsteder i byen. Det tar tid å vente på den som ikke vil gå. Jeg har mye tid, og deler den gjerne.

Jeg er glad for alle som deler tiden sin med meg.

Nå vet jeg hva som kommer til å få meg til å gråte i kveld. Ensomheten. Den som jeg ofte nyter og som gjør at jeg har vinduskarmene fulle av spirer, kjøkkenbordet dekt av puslespill og klesstativet fylt med nyvaskede klær. Jeg er aldri mer ensom enn når jeg ser at jeg ikke er en del av det sosiale som skjer rundt meg. Når den jeg snakker med ikke helt forstår hvem jeg er, og jeg unnskylder meg når jeg forteller om livet mitt. Jeg føler meg ensom på det andre planet når noen spør om noe jeg ikke helt vet svaret på, mest fordi det var han sitt område. Når jeg får lyst til å sende en melding for å sende spørsmålet videre. Fordi jeg vet han hadde svart.

Om femti minutter ligger jeg i sengen min, og får sikkert sove ganske raskt. Det er søndagen som ligger i magen og gjør meg kvalm, og jeg vet at det går over. I morgen kommer den nye uka veltende, og jeg får nye ting å tenke på, nye tanker å tenke og en ny helg å glede meg til.

2 kommentarer:

  1. Søndagstanker og følelser er liksom ikke alltid så oppløftende! For meg føles det som regel bedre når mandagen er i gang :) Håper du får en allright uke, T!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er noe med den der siste timen før jeg legger meg på søndager. Mandagen blir stort sett alltid mye bedre, ikke noe unntak i dag. Begynner heldigvis å kjenne igjen mønstrene mine.

      God uke til deg også!

      Slett