onsdag 27. april 2016

Til det skjer med deg

Jeg ble fortalt av en venninne at jeg måtte se dokumentaren "Fritt vilt på universitetet" (The Hounting Ground). Det er kanskje nøyaktig to minutter siden siste ordet i rulleteksten forsvant fra skjermen min. Det bobler i meg, masse sinte bobler som sprekker og sprekker og sprekker. Denne her må flere se.

Kort fortalt: En dokumentar om voldtekter på amerikanske universiteter, og kampen om ikke bare bli hørt på og trodd på, men også en kamp der systemene verner bedre om forgriperen enn offeret.

Jeg har lyst til at alle skal se denne dokumentaren, for å se noen ansikter, høre noen historier. For å forstå at det er ikke flere falske anklager om voldtekt enn falske anklager om stjeling av sykler. Fordi det finnes ofre som ikke blir hørt. Fordi det hindrer kvinner i å være trygge i studietiden sin. Fordi det også rammer menn. Fordi de få som gjør overgrep ofte gjør det igjen.

Tanker jeg tenkte underveis:
-Jeg er glad vi ikke har college football i Norge
-Jeg er glad vi ikke har fraternity houses i Norge.
-Jeg er glad vi ikke har det sånn i Norge.
(Etterfulgt av)
-Jeg lurer på hvor store mørketall vi har i Norge.
-Jeg lurer på hvor gigantiske mørketall vi har i Norge.

Hvis jeg får bestemme så ser vi dette, og så snakker vi om dette, og så er vi der for de som trenger oss når de trenger oss.

4 kommentarer:

  1. Jeg mener det var en sak om ei som gikk rundt med en madrass på campus fordi hun var blitt voldtatt. Fant en artikkel om det her (måtte søke det opp etter jeg skrev den første setningen): http://www.theguardian.com/us-news/2015/may/19/columbia-university-emma-sulkowicz-mattress-graduation og det er så viktig at noen tørr å gjøre noe sånt. Nå gikk jo gjerningsmannen fri her da, men fokuset på voldtekt på colleget fikk seg nok en boost. Det som også er tragisk er jo hvorfor så mange voldtektsmenn slipper unna, og det handler selvfølgelig ofte om penger. Kommer forgriperen fra en rik familie som støtter universitetet med penger i ny og ned, så kan man nesten garantere at vedkommende vil gå fri. Jeg var ikke klar over at det var så ille for bare en liten stund siden, kanskje i fjor eller noe. Men serier som Veronica Mars tok jo opp voldtekt på campus allerede for ti år siden ca, så det er ikke akkurat et nytt fenomen.
    Er glad vi ikke har fraternity houses og doormrooms i Norge jeg også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt utrolig viktig med visuelle (sterke) virkemidler for å skape debatt, tror jeg. Hun blir såvidt vist i dokumentaren også, og det som er så vondt med hele greia er jo at de fleste går fri, og de fleste gjør det igjen. Mens de det rammer blir stemplet som løgnere, horer eller hva som helst.

      Husker godt de Veronica Mars episodene, og tenkte faktisk litt på de selv når jeg så dokumentaren.

      Slett
  2. Har sett denne, og det er helt forferdelig!! Deler dine tanker underveis.. I tillegg var det fælt å se hvordan så mange "backa" opp en voldtektsmann pga idrettstalent og popularitet. Da hans status også spilte en så stor rolle at de sterke bevisene ikke nådde fram, ble jeg kvalm. Det er jo katastrofe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du, det er akkurat det det er. Katastrofe. Når en navngitt person voldtar og det finnes DNA-bevis OG en annen som sier at hun har blitt voldtatt av han, da altså, da er den skam at voldtektsmannen kan gå fri, og bli hyllet på TV for idrettsprestasjonene sine. (For ikke å snakke om "Stakkars han som må gå gjennom noe sånt i oppkjøringen til sesongen"-kommentarene).

      Slett