søndag 8. mai 2016

08.05.16

Jeg lager tomatsuppe. Det er varmt og jeg går i bikini og er glad for at jeg valgte leiligheten med balkong når jeg flyttet tilbake til Bergen. Plantene mine har flyttet fra vinduskarmen og ut, litt nærmere sola. 

Hele uka har vært en stuide i latskap, men på litt Marie Antoniettsk vis. Med lange middager ute, og rusleturer langs sjøen. Jeg har kjent på at jeg egentlig er ganske komfortabel med tingenes tilstand, at jeg er meg og sånn er det. Når klokka bikker midnatt danser jeg så teit jeg kan på et nesten helt tomt dansegulv, på en hotell-bar i sentrum. Jeg ser at de ser på meg, jentene med de høye skoene, svarte kjolene og utringningene fylt med diamanter fra glitter. De smiler jo, men de sier ingenting, selv om ordene kommer ut av munnen på dem og venninnene ler. Jeg er så glad jeg ikke er en av dem. Jeg danser robotdansen og er teit og får påspandert drinkene de andre jentene drømmer om. 

Jeg går hjem alene for det er det jeg vil, og selv om jeg har det bra nå, så savner jeg han som alltid gjorde alt litt bedre. 

Nå er det ett minutt til suppa er ferdig. Jeg skal spise den ute i sola og glede meg til alt det fine som sommeren tar med seg.

2 kommentarer:

  1. sommeren, altså. den hjelper. synes det er så fint å lese bloggen din, om løping og livet og robotdansen de andre andre jentene ikke tør å danse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sommeren gjør, om ikke annet, alt lysere. Det hjelper.
      Jeg er egentlig en sånn som ikke danser, jeg har alltid likt bedre å prate. Men jeg danser mer nå, for nå er jeg lei av å prate.

      Slett