tirsdag 10. mai 2016

Når sola treffer

Det er varmt i skogen, og det hjelper ikke at jeg tar lår-høye steg for å komme opp små knauser. Jeg puster med hele kroppen, og etterhvert ser jeg utsikten. Det er fortsatt langt igjen, det er varmt og solkremen har smeltet inn i huden. 

Jeg vet det ikke kommer til å vare, så jeg overkompenserer. Går i fjellet, jogger og går mer på fjellet. Smører meg inn med solkrem og aftersun og prøver å lufte ut varmen fra soverommet. Jeg tenker bittelitt på hvor mørkt alt er om vinteren, at de timene jeg sover ekstra da er de timene jeg tar igjen nå. 

Finner gleden i å sitte helt i ro på Fløyen og spise is. Hvor mange is er det lov å spise på en dag, spør jeg meg selv, og svarer: "ubegrenset". The sky is the limit, og jeg går litt høyere for hver dag. Står og venter på bussen hver morgen og ser sola krype høyere over vidden for hver dag som går. Dit, dit, dit skal jeg også en dag, uten jakke og med sekk og med joggesko. Litt raskere for hver eneste kilometer som forsvinner bak meg.

Jeg vet det ikke kommer til å vare, så jeg tar vare på hvert sekund. Jeg pakker de inn i kriblingen, i spenningen som ligger i mai, alle drømmene om hva denne sommeren skal bli.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar