torsdag 12. mai 2016

Øvelse

Denne uka har ikke jeg løpt i det hele tatt. Jeg har gått tre turer på fjellet som har tatt mer enn to timer hver, de fire siste dagene. To av disse turene har vært en utfordring til meg selv, der jeg har øvd på to ganske spesifikke ting som jeg tror jeg kan få bruk for under halvmaraton senere. Den siste var bare kos.

Det første jeg har øvd på er å gå en tur jeg ikke vet så veldig mye om, bare ca hvor lang den er. Lang nok til å bli sliten, og variert nok til å møte på noen små knekker underveis. Jeg øvde på å kjenne på følelsen når den bratte bakken fortsetter rett i en ny bratt bakke, og nå toppen aldri er rett rundt neste knaus. Den der uvissheten som alltid finnes, uansett hvor mye løypekart og høydeprofiler som har blitt lest. Den som av og til kan lede inn i total kollaps, og som er så veldig vanskelig å øve på.

Det andre jeg har øvd på er å gå sammen med andre. Å ikke si noe om at jeg trenger tjue minutt på å komme i gang, og å bare smile og snakke og late som ingenting. Legge igjen stemmen som sier "men jeg er så tung i beina i dag" i bunnen av første bakken. Øve på at noen har friskere bein i første bakken, og at noen har friskere bein i siste bakken. En øvelse i å ikke alltid gå i mitt eget tempo, og i å glemme å kjenne etter.

Det har også vært en øvelse i å bruke den splitter nye pulsklokken min, som har altfor mange fancy funksjoner og som jeg ikke er så god på å bruke ennå. I dag glemte jeg blant annet å faktisk starte turen før jeg begynte ned igjen.

Heldigvis har jeg hørt at øvelse gjør mester.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar