søndag 5. juni 2016

Om å sovne i sola

Jeg går forbi to jenter som står på en stige uti fjorden, og de har vann til lårene. Hun ene lager en slags hvinelyd, og hun andre er helt stille, før hun kaster seg i vannet. Jeg er femhundre meter unna, og jeg skal ikke bade ennå.

Det er søndag, det har vært både torsdag og lørdag, og jeg jobber med meg selv. Jeg har funnet målet mitt, og jeg tror jeg begynner å finne veien dit også. Ikke for halvmaraton-løp og klesvask, men for meg selv. Den jeg ønsker å være, eller kanskje den jeg er og hvordan jeg kan føle at livet mitt reflekterer det.

Det er som vannflaten. Helt rolig utenpå, for det er ingen som trenger å vite. Fylt med strømninger på innsiden, fylt med skrekkblandet fryd og frydblandet skrekk. 

Jeg døser i sola, går med tunge bein opp fjellene. Ser at andre snapper bilder av utsikten, før jeg går med like tunge bein ned igjen. Jeg drikker hvitvin utendørs, sitter med en solo i solveggen, glemmer å spørre om påfyll på kaffen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar