tirsdag 16. august 2016

AUG

Hittil har ikke august vært så kult. Julimotivasjonen forsvant med juli, og jeg satt igjen i regnværet og visste ikke helt hvordan jeg skulle lete frem treningsklærne fra den skuffen på soverommet. Endte alltid opp med å grave meg ned under dyna i stedet for å lete dem opp, og sovnet til regnet som trommet mot hjernen.

Så kom sola tilbake, og jeg pustet lettet ut, før jeg pustet skikkelig tungt opp en bakke. Hei, det er håp! 

Det her halvmaratonet er forsvinnende langt borte i hodet mitt, men altfor nært i virkeligheten. Det blir spennende å se om jeg i det hele tatt kommer meg til startstreken (joda), og når håpløsheten kicker inn. I går tok det ca en time. Jeg håper å klare å drøye den ca to. 

I mellomtiden har jeg blitt hekta på denne sangen (best beskrevet som barokkpop?). Jeg har sett hele denne serien (ikke verdt det, men litt verdt det likevel om du ikke har noe bedre å gjøre på). Jeg har lest denne artikkelen (for vi som reiser kollektivt og bryr oss om design). 

Jeg har bygd ikea-møbler og sett så mye kardashians at jeg spurte mamma om vi kunne dra på family vaycay. Jeg har jobbet overtid og fått høyere lønn. Jeg har gått i full regndress og blitt gjennomvåt likevel.

Når solen først kom så spiste jeg to is på rappen. 

Og ellers har jeg ikke så mye å fortelle. 

3 kommentarer:

  1. August ødelegger alt. Ihvertfall den halvmaratonen jeg skulle løpe i september, under 2t. Har pådratt meg kneskit som jeg trodde var ITbandvarianten av løperkne, men som ser ut til å være den mer utvidete typen med vondt over hele kneskåla, og ingen kur i sikte, annet enn 3års hvile, og i enda verre fall er det artroseopplegg jeg har arvet fra mormora/mora/tanta/søstera mi...

    Ok, ego-syte-monolog over.

    Det jeg egentlig ville si var at nå som jeg har Sumo (pga OL), skal jeg også endelig se Kardashians - fra starten - ikke bare en episode her og der, med år i mellom, der man knapt kjenner de igjen fra gang til gang. Små gleder, not quilty.

    Krysser fingrene for halvmaratonet ditt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Au!
      Jeg tar tilbake alt. Jeg har det jo helt topp i forhold, det er jo bare motivasjonen som mangler. Håper det er et "best case scenario" og at det etterhvert blir mye bedre for kneet ditt å være et løperkne (altså et kne som løper).

      I mellomtiden har du mye glede foran deg med utallige Kardashians-episoder. Det er spesielt gøy å sammenligne de første og de siste sesongene, og spesielt: utseende, image og stil.

      Slett
    2. Kne som løper er ønskedrømmen.
      Har nå hatt fri ei uke (før det 1 uke med prøve/feiling/forverring), og holder allerede på å bli gal.

      Det blir garantert Kardashians straks OL er ferdig.

      Slett