torsdag 4. august 2016

Det regner i Bergen

Jeg sitter på bussen og jeg ser ut vinduet og jeg får ikke med meg noe før jeg sitter på den samme bussen på vei hjem åtte timer senere. Det er meg, robot, og jeg har rundet mitt første år i jobben jeg er i, og jeg har ikke tenkt til å være her så lenge, men jeg trives helt greit akkurat nå. Jeg søkte på drømmejobben i sommer, den jeg er kvalifisert til og ønsker meg og likevel følte jeg at det var helt greit når noen andre fikk den. For om jeg ikke lever en sky, så lever jeg definitivt i en sky, og jeg får ikke helt med meg hva som skjer og jeg klarer ikke helt å vite hvor jeg er.

Det passer bra at jeg løper femten kilometer på tredemølle, for livet er en maraton og ikke en spurt, og livet er en tredemølle og jeg er ikke på vei noe sted.

Det er sikkert ikke sant, men om du har flydd gjennom en sky så vet du at det er umulig å vite om det går fremover, men lett å vite at det sikkert blir turbulent.

2 kommentarer:

  1. Godt å vite at det er flere som befinner seg i tåka! Det må være fint å ha en drømmejobb,noe å jobbe mot. En motivasjon. Man lander vel etter hvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det som er dumt med tåka er at det er vanskelig å se om det er noen der sammen med deg. Men det er det jo, heldigvis. (Men NÅR kommer redningsaksjonen?)

      Det er litt ja og tja det med drømmejobb når du ikke har den og ikke får den, da virker det bare veldig langt borte. Men det var veldig deilig å søke, å føle at det fantes noe for en sånn som meg også. Nå vet jeg ikke.

      Slett