onsdag 9. november 2016

Det som kanskje skremmer meg mest

Jeg har gjort en fullstendig ukvalifisert politisk analyse. Gått gjennom alle mulige punkt som gjør at Trump-bomben (heldigvis ikke bokstavelig, ennå) kunne slå ned. The Apprentice og House of Cards er selvfølgelig viktige punkt i den lista. Sammen med Hemsedalsaken og Brexit. Sammen med "Morna Jens!" og Syria. Sammen med epostservere og kvinnehat. Sammen med leppestiftkjoler og meningsmålinger. Et sted på lista står også en frustrert middelklasse, en frustrert underklasse, frustrerte rikinger og frustrerte idioter. Sammen med et rustbelte som virkelig har rustet i stykker. Sammen med Kanye2020, Kim Kardashian og det å sitte fast mellom Mexico og Canada.

Det som skremmer meg mest

er alle de fullstendig ukvalifiserte politiske analysene. Politikk som memes og personlige historier. Politikk som humor på bekostning av andre. Politikk som ikke klarer seg som bare det. At du leser det her - fordi det landet i fanget ditt, i stedet for å lese noe #viktig.

Jeg er ikke så bekymret for meg. Eller deg. Jeg er bekymret over de hundrevis av one linerne og morsomme bildene som overfyller feeden min. At det er en egen artikkel om at det ble spilt Rolling Stones etter talen til Trump.

I dag er det greit. Herregud, vi er så i sjokk at når jeg gikk forbi treningssenteret så jeg at alle møllene var ledige og alle ellipsemaskinene var opptatt. Det er lov å reagere. Det er til og med viktig.

Men har ikke det egentlig vart hele valgkampen? Har ikke det blitt valgkampen?

Det er det som skremmer meg. At så mange har så lavt attention span at vi tror vi får det fulle bildet av 30 sekunder video uten lyd på facebook. Gidder ikke se debatten.

For ingen som har prøvd å finne ut noe som helst på egenhånd ville vel stemt på Trump?

Nå må vi bare passe på å ikke gå i samme fella selv.

(Minner igjen om at dette er en fullstendig ukvalifisert personlig kommentar, som egentlig ikke har noen verdi for andre enn meg selv.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar