mandag 14. november 2016

Planen

Av og til synker hjertet mitt så langt ned i magen at selv øynene blir blinde. Du vet den følelsen i halsen når du kjenner at du veldig snart kommer til å gråte? Det er akkurat som den grøten i halsen legger seg foran øynene også, og jeg blir helt blind.

Jeg kjenner at målet mitt på forrige halvmaraton handlet aller mest om å nå igjen meg selv. Siden jeg ikke klarte det, har det blitt målet for neste også.

Ingenting vondt i det. Det er jo det å perse handler om. Å nå igjen seg selv på sitt beste.

Det er bare det at jeg vil nå igjen meg selv på alle andre områder også. Og så vil jeg bli enda litt bedre enn henne - T anno 2013. Jeg vet jo at det er mulig, for jeg vet at hun ikke var perfekt. Men så kommer disse dagene da jeg bare kjenner hjertet visne og jeg føler meg helt vanvittig alene. Da er det vondt å ha mål som ligger så langt framme, som egentlig er tre år tilbake.

Jeg har et viktigere mål enn alt som har med løping å gjøre. Jeg må nå igjen meg selv, og derfor har jeg bestemt meg for at 2017 blir året da jeg flytter fra Bergen. Det er ikke sikkert det hjelper på noe, for det på innsiden følger som regel med uansett hvor jeg drar. Jeg tror det er det eneste rette.


6 kommentarer:

  1. Det der med at innsiden følger med uansett hvor man forflytter seg kan være ganske vanskelig å svelge.
    Jeg heier på deg, bestandig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen ganger er det bare SÅ tungt! Tusen tusen takk for at du heier, jeg trenger en heiagjeng :)

      Slett
  2. Kom til Trondheim! Neida, det må du ikke. Men du kan hvis du vil! Jeg blir med på joggetur.

    Og gi deg selv litt slækk, du er bra nok i 2016 også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for påminnelsen, Ane. Jeg vet det heldigvis 90% av dagene.

      (Jeg vet hvor jeg skal. Sånn ca.)

      Slett
  3. Selv om innsiden følger med det, så kan det føles mye lettere å puste et annet sted. Jeg har selv erfart at å flytte "fra noe" (som var en følelse) var befriende, og at å flytte tilbake fremkalte denne tunge følelsen igjen. Når du tror det er det eneste rette, så stol på deg selv på det! ps: heier også på deg:)) Hilsen Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Deilig å kjenne at heiagjengen vokser.

      Håper du har funnet stedet ditt, der innsiden henger med på en bra måte. Heier på deg også!

      Slett