søndag 13. november 2016

Søndagstur

Bergen har blitt novembergrå og innimellom faller det bittesmå dråper fra himmelen. Jeg ble sittende i pysjen i sofaen lenge etter jeg var ferdig med å spise frokost. Prøvde å finne ut hva slags søndag det her er. Til slutt gikk jeg og skiftet til treningsklær. Den rosa tightsen og swixen. Den lette jakka utenpå, og hansker. Jeg tok på meg langturskoene mine, som er relativt nye, men ganske tunge, sånn at jeg ikke skal løpe så fort. 

Det er alltid litt ubehagelig i begynnelsen når jeg har bestemt meg for å jogge på lav puls. Mennesker som løper forbi forsvinner i horisonten nesten med en gang, og jeg føler at jeg nesten ikke klarer å nå igjen folk som er ute og lufter hunden. Da får jeg jobbet med psyken i samme slengen. Rolig og kontrollert sier jeg til meg selv, og så følger jeg med på pulsen og tar den på alvor og roer ned nesten hele tiden.

Skyene lå tungt over byen, og bare vekselvis kunne jeg se Ulriken stikke frem. Jeg labbet rolig rundt og lot meg selv bli forbiløpt. Etterhvert blir det sjelefred av sånt også. Det er noe ekstremt behagelig med det å kjenne at "sånn kunne jeg fortsatt i evigheter". 

Et sted rundt store Lungegårdsvann kjente jeg dråpene treffe ansiktet som nålestikk, og ikke lenge etterpå begynte det å regne såpass tett at det var best å bevege seg hjemover. Klarte likevel å holde både tempo og puls nede, og ikke bli fristet til å løpe så raskt jeg kunne tilbake til dusjen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar