mandag 16. januar 2017

BRA NOK

Herregud, er det nødvendig å skrive dette innlegget her igjen?
---------------------------------

Jeg tror kanskje jeg ikke har tenkt nøye nok gjennom hva jeg ønsker at livet mitt skal være. Eller kanskje jeg har tenkt for mye på det.

Det har seg sånn at det er ettårogfiremåneder siden jeg ble dumpet. Kanskje ettårogtremåneder siden han sa at han var helt sikker på at det aldri ble oss to igjen. Men så har jeg liksom ikke helt trodd på det likevel, for jeg har jo hatt så lyst til at det skulle bli oss to igjen. Jeg har jo vært overbevist nok for to. Jeg er jo vanligvis ikke en person som tror så veldig sterkt på noe, og jeg har overraskende lett for å legge mennesker bak meg. Så når jeg har trodd på han, og trodd på oss, og aldri mistet den troen - så har jeg tenkt at det må være det som er rett. At vi to skal være sammen, det kan bare være at det tar litt tid. (Det hjelper at alle menn jeg møter beviser for meg hvor uengasjert jeg kan være i andre).

Nå har jeg kommet til det punktet der jeg ikke vet. Jeg har kanskje vært der ganske lenge, men tidligere har jeg visst at om alt hadde snudd i dag så hadde jeg blitt med på det. Gjort det samme igjen og slengt meg helhjertet rundt halsen hans.

En million fibrer i meg tror at jeg hadde gjort det i dag også.
Og en million andre fibrer i meg tror at jeg kanskje ikke hadde gjort det likevel.

Mest av alt fordi det er plantet en tanke i meg om at jeg aldri var bra nok. At selv om det ikke er sant, så får jeg innimellom en overveldende følelse av at det hele tiden var mest meg og min overbevisning (/kall det kjærlighet) som vant. Jeg var den bølgen som skylte over han og gjorde at han druknet.

Jeg kan ikke gå tilbake til å være den bølgen. Og jeg kan ikke bare være skvulpingen i vannkanten redd for å kvele.

Det var det der med hva jeg ønsker at livet mitt skal være. For det som egentlig er greia med dagen i dag er at jeg kjenner på roen også, at det ordner seg. Fordi jeg har det egentlig veldig bra med å bare være meg selv. Jeg kjente på en skikkelig gledesrus på joggetur og jeg hadde en sånn følelse av at livet og meg vi bare klikker, liksom. Jeg føler på T anno 2013, og jeg kjenner på at jeg har det fint. Føler meg bra nok, og at jeg hele tiden flytter litt på mine egne ideer om hva jeg ønsker å være. Hvem jeg ønsker å være.

Men jeg blir ikke særlig mye klokere på alt det rundt, altså. Det blir jeg ikke. Men det får vel være greit så lenge jeg har det bra nok i dag.

4 kommentarer:

  1. Du var alltid bra nok, men dere var ikke "ment to be" og det var derfor det (måtte) bli slutt. Så, husk å skille mellom å ikke passe sammen og "bra nok". Selvsagt er du bra nok, du har bare ikke truffet den rette for DEG enda - men han finnes <3

    Klem, C.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du minner meg på det. Trenger visst det innimellom.

      Slett
  2. Freia?

    Malplassert kommentar. Til resten kan jeg bare si at jeg heier på deg.

    SvarSlett
  3. Freia! Sendte deg en link.

    #heiaheiagjeng

    SvarSlett