torsdag 26. januar 2017

Repeterende tanke under løping

Jeg velger å ikke kalle dette et mantra, for når noen sier at de har et mantra så tenker jeg at de har full kontroll. Det har ikke jeg. 

Men jeg har øvd litt på å løpe i det siste (også), og har funnet en tanke jeg går til når det blir vondt. Pain is temporary, glory is forever.

Neida. 

Eller, ligner det litt? Den repeterende tanken min høres ca sånn ut i hodet mitt "oi, så det er der jeg har vondt nå, lurer på hvor lenge det varer og hva som blir det neste?" 

For det er kanskje litt sånn at pain is temporary - og ikke på den måten at det går over når jeg kommer hjem og legger meg på sofaen, eller om jeg bare går et par lyktestolper nå så blir alt lettere. Men rett og slett så går det over selv om ingenting endrer seg. Hodet finner en ny kroppsdel og tenke på, eller ser noe rart eller kommer på den der scenen i friends hvor de spiser ostekake fra gulvet og lurer på hvordan jeg egentlig hadde reagert på en sånn situasjon. Jeg er jo ganske glad i kake. Og oi, nå gjør det ikke så vondt i leggene lenger, men jeg kjenner at jeg begynner å bli skikkelig sulten. 

Det jeg kjenner i leggene i motbakkene går over på et flatere parti, men kommer tilbake to kilometer senere. Det rullerer og forandrer seg og det gjør litt vondt å hele tiden skulle fortsette. Men det er det det handler om, sant.

De sier at det bare blir lettere. Når du først kommer i gang så kommer du til å like det. Og etterhvert så finnes det noe som hete runner's high og da kommer du til å skjønne alt.

Men det er ganske ofte ganske slitsomt også, og av og til en liten kamp mot tankene (og det som kanskje gjør litt vondt). Heldigvis gjør det så sinnsykt godt å kjenne på følelsen av å fortsette, å være en som fortsetter, og til slutt komme frem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar