mandag 20. mars 2017

shake it, move it, make it, WHO DO YOU THINK YOU ARE

Jeg løper som en jente.
Jeg løfter som en jente.
Jeg argumenterer som en jente.
Jeg gråter som en jente.
Jeg blør som en jente.

Jeg har diskutert voldtekt på jodel som en jente.
Det er visst føkkings nødvendig.



Håper alle kjenner til Amnesty sin "nei er nei"-kampanje. Den er utgangspunktet til diskusjonen som utdraget over er hentet fra. Det er mange skumle holdninger blant folk. Derfor støtter jeg Amnesty. Det kan du også gjøre, enten som medlem eller med et engangsbeløp som du kan velge selv. Dersom det ikke er plass i økonomien din til dette nå, så kan du støtte ved å være den stemmen som sier fra når diskusjonen glir ut. Den som spør en gang for mye heller en en gang for lite. Hva mente du egentlig nå? Er ikke det en litt shady holdning? Er du sikker på at det alltid er sånn som du oppfatter det? Hvem bestemmer om stemningen er god? Hvorfor stopper du ikke bare når noen sier nei? Er ikke det verdens enkleste regel?

Jeg har ingen svar, men skal fortsette å stille spørsmål. 
(Tips til hvordan si ifra her)

Gleder meg til den dagen verden ikke provoserer meg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar