tirsdag 24. oktober 2017

Samling

Kan ikke vi stå her en gang til? På toppen av trappen, med litt for tynn jakke, med blikket mot fjellveien og nei, nå husker jeg ikke hva jeg skulle si. Så du ser på meg, og jeg glemmer alt jeg har tenkt på. Sier kanskje noe, eller ikke. Vi står sånn i en sånn stillhet og lurer på hva vi skal si for å få den andre til å bli stående bare bittelitt til. Et par frontlykter vi kan snu oss mot, se hverandre bli lyst opp, lyse opp selv og så er øyeblikket over.

---

Jeg tenker ikke lenger på hva som skjer om jeg faller ned trappen, dunker hodet i hvert trinn. Lurer ikke på hvordan det føles å kjøre bilen inn i enn fjellvegg eller falle utenfor en gangbro på E16. Jeg lurer på hva det er til middag. Lurer av og til på om det hadde vært annerledes om den jeg var da var likere hun jeg er nå.

---

Egentlig er jeg dødssterk.

2 kommentarer:

  1. nå er det lenge siden jeg har vært her. leste meg litt bakover i tid. jeg vet jo ikke hvem du er. men jeg er glad du lurer på hva det er til middag:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, m. Jeg er så utrolig enig.

      Slett