søndag 19. november 2017

Utvalgt

Noen få dager i livet er sånn. Oppfører seg som de er utvalgte, føles helt spesielle. Jeg legger meg med en kriblende følelse, for i dag har vært en sånn dag. I dag er en sånn dag.

Det er meg. Bra nok, og mer enn det. Fin nok, og mer enn det. Det begynner med meg og joggeskoene, gjør ikke det alltid det? Det er kaldt og regn og så snur det. Jeg fortsetter. Alt annet snur. Verden snur seg etter meg og jeg er på topp.

To timer senere: jeg ser meg selv i kaffekoppen. Jeg er finere i virkeligheten. Han sier noe og jeg liker det han sier og jeg liker måten han sier det på, og jeg trodde aldri jeg skulle finne en han som jeg liker både slik og slik. Samtidig. På en gang. I dag.

Enda to timer senere: hund på fanget og de største øynene som ser litt på meg før de lukkes igjen. Bare det.

Enda to timer senere: alle de jeg trodde hadde glemt meg som sier ja, de vil komme og ja, de vil overnatte. De vil ligge tett i tett på gulvet og nekte å slukke lyset før det ikke er mer å snakke om, men så sovne likevel og våkne med vinglassene på bordet, eller kanskje på gulvet ved siden av det astronomiske atlaset.

Det er en sånn dag i dag, det føles som alle har snudd seg etter meg og smilt, sagt at de heier på meg, vil meg alt god, og at de vet at jeg fikser dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar