lørdag 12. mai 2018

Everything looks perfect from far away

Jeg har bestemt meg for at i dag var en seier. Det sitter langt inne. Ofte når jeg opplever at ting ikke går akkurat sånn som jeg ønsker, så ser jeg det som et nederlag. Nistirrer på mine egne svakheter til de blir store. Glemmer at selv om jeg ikke kan bestemme hvordan andre ser på resultatene mine, så kan jeg i hvert fall bestemme hvordan jeg skal se på de.

I dag løp jeg halvmaraton igjen. Det er ikke så veldig lenge siden sist, og jeg meldte meg på i dag for å endelig kunne perse. Alt lå på en måte til rette for det, for jeg var så nær sist. Jeg hadde hvilt og spist og gledet meg. 

Så jeg startet altfor hardt. Så jeg mistet ryggen jeg fulgte. Så jeg fikk gnagsår. Så jeg mistet farten. Så jeg mistet fokus. Så jeg tenkte: jeg kan egentlig bare bryte nå. Etter 4-5 kilometer. Det har aldri skjedd før.

Jeg ønsket meg medaljen. Så jeg fortsatte. Jeg bestemte at å fullføre er et annet mål enn å perse, men det er uansett et mål. I dag jobbet jeg med meg selv. Det var 15 km øving i psykologi. Jeg hadde ingenting å gi, og klarte ikke løpe, og klarte såvidt å jogge. Det gjorde vondt: i tær, legger, lår, hofter, rygg, skuldre, mage, nakke og det gjorde aller mest vondt i hodet. I tankene, som ikke klarte. Kroppen ville ikke. Men jeg ville. Et eller annet i meg ville. Og jeg tenkte på medaljen.

Jeg gikk i mål. Jublet ikke. Løftet ikke hendene. Fikk medaljen rundt halsen, og satt i gresset og drakk vann. Smilte litt, men kjente det i halsen.

Gråt i bilen på vei hjem. 

Kjenner det fortsatt i hele kroppen. At det kanskje ble litt for tett det her, at forrige halvmaraton ikke har forlatt kroppen, og i hvert fall ikke hodet. At jeg ble litt for tøff, og fikk som fortjent.

Så jeg har bestemt meg for at dette ikke er et nederlag, men en seier. For i dag jobbet jeg. I dag var det langt til mål, men jeg kom dit. I dag kostet det, men jeg klarte det. I dag løp jeg når jeg kunne stått stille. I dag kom jeg enda et lite stykke videre, og jeg skal aldri tilbake.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar