søndag 29. juli 2018

Fremover

Jeg har hatt noen uker med sommerferie, og jeg har latt hodet forsvinne og beina jobbe. Jeg har vært på fjellturer i flere deler av landet, jeg har svømt og jeg har løpt litt. Jeg har gått korte og lange fjellturer, bratte og slake. I ur, i skog, vidder og på sti. Jeg har hatt det så bra at jeg har boblet litt over, og på vei ned fra fjellet nærmere midnatt etter å ha sett på måneformørkelsen på fredag så falt jeg og skadet meg.

Ikke så alvorlig, men alvorlig nok for meg. Det tar uansett uker, mest sannsynlig måneder, og det blir ikke flere turer på fjellet i shorts og solnedgang i år. Så pusten er slått ut av meg, og verden er plutselig annerledes.

Jeg kjenner litt på følelsene fra da jeg skadet meg sist. Kjenner litt på frykt for de tunge følelsene som fulgte med. Den lange tiden det tok. Usikkerheten i stegene mine. Jeg kjenner litt på et sinne fordi de aldri går helt min vei. Jeg bekymrer meg litt for hva jeg skal gjøre på nå, jeg som egentlig ikke har fått noen nye venner siden jeg flyttet hit, og har fylt dagene med topper og løping og hviling. Å bare hvile er liksom ikke det samme, sant...

Så jeg prøver å lage en plan. Del 1 varer noen få dager og handler om hvile og krykker. Del 2 handler om rehabiliterende øvelser, mindre krykker, og om å kanskje passe litt på hva jeg spiser siden aktivitetsnivået går såpass ned. Del 3 handler om å sykle, om ellipsemaskin, om styrke og om å tørre og om å gidde. Del 4 handler om å ta på seg støttebandasjen og joggeskoene og prøve, selv om det kanskje bare er fem minutter og det kanskje gjør litt vondt. Del 5 handler om å være tilbake i en fungerende kropp, men som kanskje har blitt tyngre, treigere og slitnere i hodet. Om å komme seg ut selv om kveldene har blitt mørke og regnet kommer sigende fra kysten.

I dag synes jeg synd på meg selv, og det gjorde jeg i går også. I forgårs gråt jeg hele kvelden, og jeg har klump i magen. Men jeg vet at på et eller annet tidspunkt kommer jeg meg ut på andre siden, og den dagen vil jeg være forberedt på, sånn at jeg så raskt som mulig kan gjøre det jeg er glad i, og være glad når jeg gjør det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar