fredag 13. mars 2020

Mellomrom

Jeg står bare og ser ut vinduet. På naboen som kjører helt til døra fordi han har så mange poser med. En som går forbi med hunden. Og ganske snart: stille. Veien viskes ut av snøen som faller, og det ingen har tenkt til å tråkke nye spor.

Jeg ligger tiltaksløs på gulvet. Venninnene arrangerer daglig yogaøkt over skype, men jeg logger av. Ringer en annen venninne og vi blir så uenige om alt at vi nesten legger på. Jeg er illsint og bryter gjennom og sier at nå må vi virkelig finne noe annet å snakke om. Det føles ut som at hvis vi først legger på, ja, da er vi virkelig alene.

Det er vanskelig å sovne om kvelden. Våkner opp med hodet i feil ende av senga. Husker ingen drømmer, men husker umiddelbart ståa i verden. Trenger nesten ikke våkne en gang.

Hele jobb-eposten fylles med kanselleringer og jeg bruker dagen på å tenke alternativt. Får vondt i hodet på en ny måte: som en stålstreng fra over øyet og rett gjennom og ut igjen i nakken. Det er ikke et tegn på smitte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar